Stålkunnskap

I. Mekaniske egenskaper til stål

1. Flytepunkt (σ S)
Når stål eller prøve strekkes, når spenningen overskrider den elastiske grensen, selv om spenningen ikke øker mer, vil stålet eller prøven fortsette å gjennomgå åpenbar plastisk deformasjon.Dette fenomenet kalles flyt, og minimumsspenningsverdien når det oppstår flyt er flytegrensen.Hvis Ps er den ytre kraften ved flytepunktet s og Fo er tverrsnittsarealet til prøven, så er flytepunktet σ S = Ps/Fo (MPa).

2. Flytegrense ( σ 0,2)
Flytegrensen for noen metallmaterialer er ikke veldig åpenbar, og det er vanskelig å måle dem.Derfor, for å måle flyteegenskapene til materialer, er det fastsatt at spenningen som gir permanent plastisk deformasjon er lik en viss verdi (vanligvis 0,2 % av den opprinnelige lengden), som kalles betinget flytegrense eller flytegrense.σ 0,2.
3. Strekkstyrke ( σ B)
Den maksimale spenningen et materiale oppnår under spenning fra begynnelsen til det går i stykker.Det indikerer styrken til stålet mot brudd.Tilsvarende strekkfasthet er også trykkfasthet, bøyestyrke osv. Sett Pb som maksimal strekkkraft før materialet trekkes fra hverandre og Fo som tverrsnittsareal av prøven, så strekkfastheten σ B= Pb/ Fo (MPa).
4. Forlengelse (δ S)
Prosentandelen av plastisk forlengelse av et materiale etter brudd til den opprinnelige prøvelengden kalles forlengelse eller forlengelse.
5. Flyttestyrkeforhold ( σ S/ σ B)
Forholdet mellom flytegrensen (flytegrensen) til stål og strekkstyrken kalles flytegrenseforholdet.Jo høyere flytegrenseforhold, desto høyere er påliteligheten til strukturelle deler.Flytestyrkeforholdet for generelt karbonstål er 0,6-0,65, og det for lavlegert konstruksjonsstål er 0,65-0,75, og det for legert konstruksjonsstål er 0,84-0,86.
6. Hardhet
Hardhet indikerer materialets motstand mot harde gjenstander som presser seg inn i overflaten.Det er en av de viktige ytelsesindeksene for metallmaterialer.Jo høyere generell hardhet, jo bedre slitestyrke.Vanlig brukte hardhetsindikatorer er Brinell-hardhet, Rockwell-hardhet og Vickers-hardhet.
1) Brinell hardhet (HB)
Herdede stålkuler av en viss størrelse (diameter er vanligvis 10 mm) presses inn i overflaten av materialet med en viss belastning (vanligvis 3000 kg) i en periode.Etter lossing kalles forholdet mellom lasten og fordypningsområdet Brinell Hardness (HB).
2) Rockwell Hardness (HR)
Når HB>450 eller prøven er for liten, kan ikke Rockwell hardhetsmåling brukes i stedet for Brinell hardhetstest.Det er en diamantkjegle med en toppvinkel på 120 grader eller en stålkule med en diameter på 1,59 og 3,18 mm, som presses inn i overflaten av materialet under visse belastninger og materialets hardhet bestemmes av dybden på materialet. innrykk.Det er tre forskjellige skalaer for å indikere hardheten til det testede materialet:
HRA: Hardhet oppnådd med 60 kg belastning og innpressing av diamantkjegle for ekstremt harde materialer som hardmetall.
HRB: Hardhet oppnådd ved å herde en stålkule med en belastning på 100 kg og en diameter på 1,58 mm.Den brukes til materialer med lavere hardhet (f.eks. glødet stål, støpejern, etc.).
HRC: Hardhet oppnådd ved å bruke en 150 kg belastning og en diamantkjegle innpressing for materialer med høy hardhet som herdet stål.
3) Vickers hardhet (HV)
Materialoverflaten presses av en firkantet diamantpresse med en belastning mindre enn 120 kg og en toppvinkel på 136 grader.Vickers hardhetsverdi (HV) er definert ved å dividere overflatearealet til materialinnrykksfordypningen med belastningsverdien.

II.Svarte metaller og ikke-jernholdige metaller

1. Jernholdige metaller
Det refererer til legeringen av jern og jern.Som stål, råjern, ferrolegering, støpejern osv. Stål og råjern er legeringer basert på jern og hovedsakelig tilsatt karbon.De kalles samlet FERROCARBON-legeringer.
Råjern er et produkt laget ved å smelte jernmalm til en masovn og brukes hovedsakelig til stålproduksjon og støping.
Støpejern smeltes i en jernsmelteovn for å oppnå støpejern (flytende jern med karboninnhold større enn 2,11%).Støpe flytende støpejern til støpejern, som kalles støpejern.
Ferrolegering er en legering som består av jern og elementer som silisium, mangan, krom og titan.Ferrolegering er en av råvarene for stålfremstilling og brukes som deoksideringsmiddel og additiv for legeringselementer i stålfremstilling.
Jern-karbonlegering med karboninnhold mindre enn 2,11 % kalles stål.Stål oppnås ved å sette råjern for stålfremstilling inn i stålfremstillingsovnen og smelte det i henhold til en bestemt prosess.Stålprodukter inkluderer ingots, kontinuerlig støping og direkte støping av ulike stålstøpegods.Generelt sett refererer stål til stålet som er valset inn i forskjellige stål.Brukes til fremstilling av varmsmidde og varmpressede mekaniske deler, kaldtrukket og kaldhodet smidd stål, mekaniske produksjonsdeler av sømløse stålrør,cnc maskineringsdeler, støpe deler.
2. Ikke-jernholdige metaller
Også kjent som ikke-jernholdige metaller, refererer til andre metaller og legeringer enn jernholdige metaller, som kobber, tinn, bly, sink, aluminium og messing, bronse, aluminiumslegering og lagerlegeringer. For eksempel kan CNC dreiebenk behandle ulike materialer, inkludert 316 og 304 rustfrie stålplater, karbonstål, karbonstål, aluminiumslegering, sinklegeringsmaterialer, aluminiumslegering, kobber, jern, plast, akrylplater, POM, UHWM og andre råvarer, og kan behandles tilCNC dreiedelerogCNC-fresedelersamt noen komplekse deler med kvadratiske og sylindriske strukturer.I tillegg brukes krom, nikkel, mangan, molybden, kobolt, vanadium, wolfram og titan også i industrien.Disse metallene brukes hovedsakelig som legeringsadditiver for å forbedre egenskapene til metaller, der wolfram, titan, molybden og andre sementerte karbider brukes til å produsere skjæreverktøy.Disse ikke-jernholdige metallene blir referert til som industrielle metaller.I tillegg kommer edle metaller som platina, gull, sølv og sjeldne metaller, inkludert radioaktivt uran og radium.

III.Klassifisering av stål

Foruten jern og karbon inkluderer hovedelementene i stål silisium, mangan, svovel og fosfor.
Det finnes ulike klassifiseringsmetoder for stål, og de viktigste er som følger:
1. Klassifiser etter kvalitet
(1) Vanlig stål (P < 0,045 %, S < 0,050 %)
(2) Stål av høy kvalitet (P, S < 0,035 %)
(3) Stål av høy kvalitet (P < 0,035 %, S < 0,030 %)
2. Klassifisering etter kjemisk sammensetning
(1) Karbonstål: a.Lavkarbonstål (C < 0,25%);B. Middels karbonstål (C < 0,25-0,60%);C. Høykarbonstål (C < 0,60%).
(2) Legert stål: a.Lavlegert stål (totalt innhold av legeringselementer < 5 %);B. Middels legert stål (totalt innhold av legeringselementer > 5-10%);C. Høylegert stål (totalt legeringselementinnhold > 10%).
3. Klassifisering etter formingsmetode
(1) Smidd stål;(2) Støpt stål;(3) Varmvalset stål;(4) Kaldttrukket stål.
4. Klassifisering etter metallografisk organisasjon
(1) Glødet tilstand: a.Hypoeutektoid stål (ferritt + perlitt);B. Eutektisk stål (perlitt);C. Hypereutektoid stål (perlitt + sementitt);D. Ledeburittstål (pearlitt + sementitt).
(2) Normalisert tilstand: A. perlittisk stål;B. Bainitisk stål;C. martensittisk stål;D. Austenittisk stål.
(3) Ingen faseovergang eller delvis faseovergang
5. Klassifiser etter bruk
(1) Konstruksjons- og ingeniørstål: a.Vanlig karbon strukturelt stål;B. Lavlegert konstruksjonsstål;C. Forsterket stål.
(2) Konstruksjonsstål:
A. Maskinstål: (a) herdet konstruksjonsstål;(b) Overflateherdende konstruksjonsstål: inkludert karburerte, ammonierte og overflateherdende stål;(c) Lettskjærende konstruksjonsstål;(d) Kaldt plastformingsstål: inkludert kaldstemplingsstål og kaldhodestål.
B. Fjærstål
C. Lagerstål
(3) Verktøystål: a.Carbon verktøy stål;B. Legert verktøystål;C. Høyhastighets verktøystål.
(4) Spesiell ytelse stål: a.Rustfritt syrefast stål;B. Varmebestandig stål: inkludert antioksidasjonsstål, varmefast stål og ventilstål;C. Elektrotermisk legert stål;D. Slitasjebestandig stål;E. Lav temperatur stål;F. Elektrisk stål.
(5) Profesjonelt stål – som brostål, skipsstål, kjelestål, trykkbeholderstål, landbruksmaskinerstål, etc.
6. Omfattende klassifisering
(1) Vanlig stål
A. Karbonkonstruksjonsstål: (a) Q195;(b) Q215 (A, B);(c) Q235 (A, B, C);(d) Q255 (A, B);(e) Q275.
B. Lavlegert konstruksjonsstål
C. Generelt konstruksjonsstål for spesifikke formål
(2) Stål av høy kvalitet (inkludert stål av høy kvalitet)
A. Strukturelt stål: (a) Høykvalitets karbonstrukturstål;(b) Legert konstruksjonsstål;(c) fjærstål;(d) Lettskjærende stål;(e) Lagerstål;(f) Høykvalitets konstruksjonsstål for spesifikke formål.
B. Verktøystål: (a) Karbonverktøystål;(b) Legert verktøystål;(c) Høyhastighets verktøystål.
C. Spesiell ytelse stål: (a) rustfritt og syrefast stål;(b) Varmebestandig stål;(c) Elektrisk varmelegert stål;(d) Elektrisk stål;(e) Slitebestandig stål med høy mangan.
7. Klassifisering etter smeltemetode
(1) I henhold til ovnstype
A. Omformerstål: (a) syrekonverteringsstål;(b) Alkalisk omformerstål.Eller (a) bunnblåst omformerstål;(b) Sideblåst omformerstål;(c) Toppblåst omformerstål.
B. Elektrisk ovnsstål: (a) Elektrisk lysbueovnsstål;(b) Elektroslagovnsstål;(c) induksjonsovnsstål;(d) Vakuum forbrukbart ovnsstål;(e) Elektronstråleovnsstål.
(2) I henhold til deoksidasjonsgrad og hellesystem
A. Kokende stål;B. Halvrolig stål;C. Drept stål;D. Spesielt drept stål.

IV.Oversikt over Steel Number Representation Method i Kina

Produktmerket er generelt representert ved å kombinere kinesisk alfabet, kjemisk elementsymbol og arabisk nummer.Det er:
(1) De kjemiske elementene i ståltall er representert med internasjonale kjemiske symboler, som Si, Mn, Cr, etc. Blandede sjeldne jordartselementer er representert med RE (eller Xt).
(2) Produktnavn, bruk, smelte- og hellemetoder osv. uttrykkes vanligvis ved forkortelser av kinesisk fonetikk.
(3) Innholdet av kjemiske hovedelementer (%) i stål er uttrykt med arabiske tall.
Når du bruker kinesisk alfabet for å representere produktnavn, bruk, egenskaper og prosessmetode, velges vanligvis den første bokstaven fra det kinesiske alfabetet for å representere produktnavnet.Når du gjentar med den valgte bokstaven til et annet produkt, kan den andre eller tredje bokstaven brukes, eller det første alfabetet med to kinesiske tegn kan velges samtidig.
Der det ikke er noen kinesisk tegn eller kinesisk alfabet tilgjengelig for øyeblikket, skal symbolene være engelske bokstaver.